7-dagers jakt etter bamsen er over denne gang, alt så veldig lovende ut før vi dro med tanke på at bamsen var aktiv i området vi skulle jakte i. Når vi "norbäggere" ankom virket det som om bjørnen rømte til nabovaldene?
De to første dagene snertet vi ikke bjørn i det hele tatt, elglos/revlos/harelos var det som var av spenning. Tredje dagen fant vi ferske spor av bjørnen og jaktlaget smilte bredt fra munn til øre denne morgenen.
Men jakt etter bjørn er vanskelig og hundeførerne får ta ansvaret for at det ikke ble los etter bjørnen denne dagen. Personligfeil heter det i sportstermenologien og det var det som skjedde her, det ble gjort noen taktiske valg i starten som visste seg å være uklok. Trist men en erfaring rikere ble vi uansett.
Onsdag 24.08 startet vi igjen med blanke ark, ingen observasjoner eller noen ting etter bjørnen og hundene gikk på frisøk som vanlig. Hällkvistberget er et bra bjørneområde i følge Dick Andersson som var jaktbas. Det skulle vise seg at Dick hadde rett! Her løftet Ailo og Ask en bjørn! I sedvanlig stil gikk det fort i 3,5 km rett ut av terrenget og inn på Løvberget (utenfor vårt område), er det mulig tenkte vi! Når vi endelig hadde kontakt med bjørn reiste det rett ut av vårt område.
Vi tok en kjapp "peptalk" om hvem som skulle peile etter hundene, om vi skulle kjøre rundt osv.. etter planen var lagt dro Kent og Reidar rundt med bil (ca 2,5 mil kjøring for å komme seg dit) for å prøve å få tak i hundene mens jeg og Tommy gikk losstrengen for å prøve å kartlegge hvor hundene dro.
På det høyeste punktet fikk vi kontakt over radioen med Reidar og Kent etter ca 1 time, da hadde de bare noen hundre meter igjen til losen. Hundene sto fast med bamsen inne i et plantefelt, der har de oppholdt den i rundt en times tid. Kent var helt inne på 40-50 meter fra losen og fikk fatt i hundene, dette virket der og da som den beste løsningen siden dette ikke var på vårt område.
I etterkant viser det seg at det ble gitt tillatelse til felling inne på dette område!! men radio/tlf dekningen var ikke tilstrekkelig nok i område slik at vi som var ute og jaget fikk beskjeden først når vi kom tilbake til hytta....Hva skal man si? Uflaks? Neida, slik er nå jakten, vi jakter ikke etter våre premisser men naturens premisser og av og til er naturen overlegen.
Oppsummert fikk vi en grei påminnelse på hvor "enkelt" det er å skyte bjørn, det er som nåla i høystaken i blant og slik ble det i år. Vi kommer garantert sterkere tilbake til neste år! Da er bamsen enda tykkere:-)
