Rapport fra Malm

Da var vi tilbake fra sodd-landet, turen i seg selv var vellykket men resultatet uteble. Jeg og for øvrig de andre har ikke vært borti slike forhold når det gjelder jakt. Eller jo man har opplevd slikt forhold før men da har man sittet inne og drukket kaffe og pleid jaktenkene.

Første dag gikk bort i leting og trening etter kattepusen, da vi fant sånn noe lunne hvor den var fikk vi til slutt ikke lov til å slippe hunden, (av respekt for grunneier) eller vi ville ikke skape noe problemer for dem vi jaktet hos eller oss selv for den saks skyld.
Helt på tampen av dagen gjorde vi et kast etter rådyr, fikk løs dyr men det kom ikke på post og etter det kom mørket snikende.

Dag to skulle ble mere spennende fikk vi høre på kvelden, men da vi åpnet ytterdøren kl 0730 for å slå lens likte vi ikke lyden under skoene. Vi begynte å ane urå.... vi pakket og gjorde oss klar for tur, "opp i høyden" sa de lokal kjente. Vi dro opp i høyden men ble like skuffet som en 4 års gammel unge som ikke får viljen sin i godebutikken.... trist. Vi tar ingen risk på å slippe hundene, det kan medføre til at resten av sesongen er ødelagt.
Det ble en kvasiløsning til slutt, slapp hamilton'en inni tettskogen for der var det minst ille, men etter hvert begynte sporene etter hunden å bli røde :-( så etter 4 timer var det bare å koble. Der gikk den dagen.

Dag tre var egentlig spolert den og men den som intet våger intet vinner. Jeg og sønnen på gården Isak tok ski og truger fatt og sparket i gang spetsen, den er bare 6-7 kilo og fløt oppå skaren så den berget føttene. (det er denne jaktformen som skulle vært praktisert under hele oppholdet) Problemet som dukket opp etter hvert som losene kom som perler på en snor, var å gå stille! Orren satt aldri i ro, 2 1/2 los på orre gikke med før vi fikk en kvalifisert los på sjølingen. Problemet da var at vi sto helt åpent og diskuterte rutevalg i terrenget når losen kom ca 3-400 lengere bort. Isak var ingen smågutt med sine godt og vel 110 kg på truger, jeg blir rett over 100 kg med utstyr, ergo var det ikke mange skrittene før fugelen nok en gang begynte å holde oss for narr.

Turen i trøndelag var en skuff i antall kg kjøtt, men turen og det og bli kjent med nye folk er alltid morro. Gjengen i Malm har mye å by på så når vær og føre er liker er jeg villig til å ta turen nedover på nytt! Kanskje til pusejakten?